-

Om BTI

Brukermedvirkning

BTI-modellen er basert på at personen det gjelder, og dens foreldre/foresatte i utgangspunktet alltid skal være en del av løsningen på utfordringen. Det blir derfor lagt stor vekt på at de kommunale tjenestene skal samhandle med den aktuelle og dens foreldre/foresatte gjennom hele hjelpeprosessen, og at de skal involveres på et tidlig tidspunkt etter at undringen eller bekymringen har oppstått.

Brukermedvirkning innebærer også at gravide/barn/ungdom/foresatte på eget initiativ kan involvere kommunale tjenester dersom de har behov for hjelp, eller er bekymret for andre. Brukermedvirkning har både en etisk og faglig begrunnelse. Den etiske dreier seg om å respektere det overordnede ansvaret foreldrene/foresatte har for egne barn. Det faglige dreier seg om at personen selv og foreldre/foresatte ofte er en avgjørende aktør, og hjemmet en viktig arena, i det forebyggende arbeidet med barn og unge.

I kommunikasjonen mellom kommunal tjeneste(er) og familien, blir en elektronisk stafettlogg brukt som et viktig samhandlingsverktøy.

 

Tidlig innsats

Vi skal forebygge mer og å avdekke vansker tidligere, hos både barn, unge og familier som vi kjenner en undring eller bekymring rundt. Tidlig innsats kan både handle om å oppdage vansker i tidlig alder, og å oppdage vansker tidlig i en risikoutvikling. Det kan være forhold i hjemmet, egenskaper ved den gravide/barnet/ungdommen/familien, eller miljøet i barnehagen/skolen eller på fritiden som skaper utfordringer. Hjemmet, helsestasjonen, barnehagen og skolen har derfor en sentral rolle både i å oppdage eventuelle utfordringer og å følge dem opp.

Hjelpetiltakene som blir iverksatt har fokus på å styrke beskyttende faktorer og redusere risikofaktorer rundt den gravide/barnet/ungdommen/familien.

 

Samordnede tjenester

Det skal være godt samarbeidet og framdrift når kommunale basistjenester (f.eks. helsestasjon, skole, barnehage) og hjelpetjenester (f.eks. helsetjeneste, PPT, barnevern, ungdomslos) i fellesskap skal hjelpe barn/ungdom/familier med deres utfordringer. Med en klar struktur bidrar BTI-modellen til styrket samhandling mellom tjenester, slik at de jobber målrettet, effektivt og helhetlig – og uten at det oppstår avbrudd i oppfølgingen.

Vansker knyttet til fysisk og psykisk skolemiljø/ Trygt og godt (§ 9A-saker) er regulert i opplæringsloven. Her er det skolen som har ansvaret for aktiviteten og handlingsplanen som skal utarbeides til hjelp for barnet/ungdommen. Hjelpetjenestene vil være et supplement til skolens arbeid, men kan ikke overta ansvaret som skolen har.

 

Grunnmodellen i BTI beskriver hvordan samhandlingen skal legges til rette på fire forskjellige nivåer, avhengig av omfanget på utfordringene som skal løses og tallet på aktører som skal involveres:

Nivå 0: Her avklarer vi om det er grunnlag for bekymringen

Nivå 1: Beskriver tiltak innenfor basistjenesten som har uttrykt bekymring

Nivå 2: Beskriver et enkelt tverrfaglig samarbeid, helst mellom to tjenester

Nivå 3: Beskriver et mer omfattende tverrfaglig samarbeid mellom flere tjenester.

Nivåene og tjenestene i grunnmodellen blir bundne sammen gjennom en samarbeidsstruktur som er basert på at en aktør, stafettholderen, har ansvar for å koordinere den tverrfaglige samhandlingen og dokumentere arbeidet i en elektronisk stafettlogg.

 

Handlingsveilederen (BTI-veilederen) er selve oppskriften på hvordan vi skal gå fram i konkrete tilfeller der vi er bekymret for en gravid/barn/ungdom/foresatte. Veilederen beskriver strukturene og prosessene vi skal benytte oss av i arbeidet med barn og unge, både innenfor hver enkelt tjeneste og mellom tjenestene.

 

Verktøyene er de konkrete hjelpemidlene vi bør benytte i det daglige arbeidet med BTI-saker. Verktøyene inkluderer spesifikke metoder eller rutiner som støtter handlingene i BTI-prosessen, helt fra fasen der vi oppdager og vurderer en bekymring og videre gjennom fasene med å avgjøre, iverksette og evaluere hjelpetiltak. Vi snakker her om alt fra konkrete tips og råd til hvordan vi samtaler med barn og unge til mal for hvordan vi kaller inn og gjennomfører møter.

 

Kompetanse hos medarbeiderne i kommunen er en forutsetning for at vi kan bruke BTI-modellen. Vi snakker da om to typer kompetanse: Kompetanse til å forstå og bruke samarbeidsstrukturene i BTI-modellen. Kompetanse til å utføre oppgavene som ligger innenfor de ulike prosessene i modellen. Dette innebærer at vi må ha evner til å oppdage gravide/barn/unge/familier som gir oss en undring eller bekymring, til å samtale med barn/unge og foresatte, og vi må være i stand til å gjøre oss nytte av hjelpetiltak og andre hjelpetjenester der dette er nødvendig.